Lommelun parfyme
Når den botaniske parfymøren Roxana Villa lager parfymer av hundre prosent naturlige ingredienser, lukter det paradoksalt nok som fantasy.
Spirituelt flashback. Med en barndom på Steinerskolen er det ikke alltid lett å holde tunga rett i munnen når man skal skrive om en parfymør som omtaler Rudolf Steiner som «vismann» og som bruker ord som karmahjul, jordenergi, holistisk og helende kraft uten blygsel. Den inntørkete, men sikkert veldig sunne lukten av Helios-butikker virvles opp fra underbevisstheten sammen med lærere i eurytmi (en slags dans uten groove) iført nokså «organisk» luktende ullundertøy, og fargestiftene av søt bivoks hvor mørkets farge svart manglet. Jeg skjønte ganske fort at ideologi som regel er en real festbrems når det gjelder å makse ut potensialet i kunstneriske uttrykk. Bare se på Goetheanum, Steiner-bevegelsens spirituelt korrekte hovedsete, som med litt godvilje kan beskrives som en hybrid mellom art nouveau og potent tysk bunkersarkitektur.
Den botaniske indie-parfymøren Roxana Villa er birøkter, imot ondskap mot dyr og sanker planter hjemme i hagen i California når månen står i riktig posisjon. Men Roxana Villa er mer enn økologisk korrekthet, dette er øko-chic – hvis noe sånt finnes.
“«Men han fortalte ikke Bilbo at det var én lukt han ikke kunne plassere i det hele tatt, lukten av Hobbit; den hadde han aldri truffet på tidligere, og den gjorde ham veldig nysgjerrig.»
J.R.R. Tolkien
(1892 - 1973)
Fra «Hobbiten, eller fram og tilbake igjen»
”
Nakenparfyme. Naturlige parfymer krever gjerne litt rekalibrering av hjernevindingene for å kunne nytes på egne premisser. I en mainstream duft er forholdet gjerne noe sånt som 80% syntetiske mot 20% naturlige ingredienser (eller mindre, selv om reklamen sikkert sier noe annet). Nå er ikke dette nødvendigvis «dårlig». Om man utelukkende skulle basert seg på naturlige ekstrakter ville parfyme slik vi kjenner det i dag vært ikke-eksisterende. Uten aldehyder, ingen Chanel No5. Uten Persicol, ingen Mitsouko. Uten Hedione, ingen Acqua di Gio og sånn kan man fortsette. Når det kommer til klarhet, styrke og varighet er syntetiske ingredienser overlegne. Å ta dem ut av verktøykassa til parfymørene ville være som å be arkitektene bygge Manhattan uten stål, glass og betong. Rene botaniske parfymer varer ofte kortere, har mindre rekkevidde og har luktmessig mye til felles med naturvin, som ofte har en litt mudret og ustrukturert grunnklang som du bare må i gjennom hvis du vil se lyset.
Hamskifter. Et godt eksempel er Villas parfyme GreenWitch som er inspirert av Susan Coopers fantasy-bok av samme navn. I romanen er «Løvheksa» en figur av flettede greiner som ofres til havet i et årvisst rituale. Når man er flasket opp på J.R.R. Tolkien er det noe lommelunt med keltisk mytologi og Arthur-legender. GreenWitch tar meg direkte til Hobbiten og den dyrekjære birøkteren Beorn som vandrer rundt som bjørn nattestid. Den åpner med en kakofoni av grønne urter, bær og apotekaktige noter som iris, furu og mentol. Det er mulig dette er tenkt som et preludium, men det føles mer som om orkesteret stemmer instrumentene, for det er først etter en halvtimes forspill at denne parfymen virkelig finner tonen. Komposisjonen er basert på chypren, en parfymefamilie som fikk sitt store gjennombrudd med Cotys Chypre i 1917, og som kjennetegnes av en mørk, animalsk base av ladanum, eikmose og patsjuli toppet med blomster og frisk sitrus, gjerne bergamott.
“GreenWitch
Roxana Villa
Nese: Roxana Villa
EdP · 4 gram · kr 855,-*
Noter (noen): Bergamott, geranium, galbanum, fiolblader, tang, hagtornbær, -blader og –blomster, furu, sellerifrø, vetiver, ladanum, hyraceum** og eikmose.
* For hver solgte flakong går noen prosenter til GreenPeace
** Forsteinet klippegrevlingurin.”
Følelsen av fjæra. Villa kaller denne duften en «sea chypre». Der typisk «maritime» parfymer som Davidoffs Cool Water og L'eau D'Issey er drevet av den skinnende metalliske friskheten til aromakjemikalier som Calone (tenk melon og agurk), er GreenWitch verken spesielt blå, cool eller fresh. Det tok en stund å catche sjøtemaet inntil det demret at Villa hadde brukt tangekstrakt og at den slett ikke handler om havet som abstrakt idé, men om følelsen av fjæra – møtepunktet mellom det våte og det tørkende. Saltranden rundt dammen som fordamper i solen, og sommerbrun hud som tørker i brisen av jod, svartkrøllet tare og inntørkede maneter. GreenWitch viser til fulle hva den animalske, hamskiftende chypre-sjangeren har å by på. En klassisk chypre skal lukte som pelsen til en katt som bor hos godt parfymert gammel dame (hva mer kan man ønske seg?). Siden den helt og holdent er basert på naturlige ekstrakter gir den også et utmerket innblikk i hvordan parfymer luktet mens syntetiske ingredienser ennå bare utgjorde en liten prosentandel, eller var mer som en spesialeffekt å regne.
LOTR. Hvis du snakker flytende alvisk, har heklet din egen ringbrynje og lå i sovepose før den siste Hobbiten-premieren, kan jeg ikke tenke meg bedre duftfølge enn Roxana Villas parfymer. For det første er de fri for syntetiske (les moderne) ingredienser, noe som i et kryptohistorisk perspektiv er det mest autentiske alternativet. For det andre: De lukter fantasy – ikke kleint og påklistret som alveører i silikon, men sansbart og virkelig – på samme måte som at scenografien fra Bilbos hobbithull føles virkelig ned til hver minste detalj eller at Sir Ian McKellen ikke later som, men bare ER trollmannen Gandalf. Det er mange parfymer jeg beundrer mer som estetiske prestasjoner, men Roxana Villas parfymer har noe intimt ved seg. Ikke perfekt, men privat – som om jeg lukter gjennom hennes nese. Det er som om hun forsvarer retten til å være ustilig og upresis. Det er her hun glimrer - ikke som en økologisk korrekt «naturlig» nese, men som en med nese for det naturlige.