Resort style: Parfymer på stranden av sammenbrudd
Det er på tide å dra. Fellesferien er over. Nå tømmes badebyene og det mononone skvalderet fra masseturismens termittuer stilner. Her er tre parfymer for deg som er klar for et off-season strandhugg.
“Mr. Hulot’s Holiday
CB | I hate perfume
Nese: Christopher Brosius
Perfume Absolute · 15 ml · kr 495
cbihateperfume.com
Noter: Vann, ozon, solkrem, hvite blomster, tøymykner”
Mr. Hulot’s Holiday – Frankofil finesse
«If you’re fond of sand dunes and salty air Quaint little villages here and there»
— C. Rothrock, M. Yakus, A. Jeffrey
Mr. Hulots Holiday er en hyllest til Jaques Tatis film av samme navn fra 1953. Vi er godt vant med filmatisering av bøker. Her snakker vi imidlertid om en «parfymering» av en film. Her er et eksempel hvor duft og film kompletterer hverandre i en sånn grad at parfymen bare blir bedre om du har sett filmen.
Herr Hulot ankommer døsige Hotel de la Plage og utløser et lite dominoskred av situasjonskomikk. Det er imidlertid i de langsomme solfylte tablåene mellom gagsene, at parfymen og filmen overlapper. Den salte vinden fra havet tar tak i stripete strandtelt og flagrende linbukser. Solen kysser bar hud og smelter iskrem – alt er der – liketil og ukomplisert som laken på en tørkesnor. Mr. Hulots Holiday kan virke begivenhetsløs, men sjelefred roper ikke etter oppmerksomhet – du bare vet når du har det.
“Aria di Capri
Carthusia
Edt · 50 ml · kr 585
parfumerie.no
Noter: Mimosa, iris, sjasmin, laurbær, fersken”
Aria di Capri – Elevert eleganse
«Det var på Capri, jeg så henne komme
Det var på Capri, jeg så hun forsvant»
—Erik Diesen
Med disse to strofene – fra det sødmefylte anslaget til den bitre vendingen – har du egentlig alt du trenger å vite om Aria di Capri fra den lokale produsenten Carthusia. Som sangen er dette også en litt gammelmodig parfyme, slik som det ikke lages så mange av i dag.
La oss nå si at du og ditt følge for kvelden er på vei ned steile trappetrinn med middelhavsbrenningene knapt hørbare under dere, og at det er denne lukten som bæres fram på det fløyelsmyke mørket i det hun snur seg om og venter, og hun har på seg en sommerbluse så lett at lysene fra marinaen tegner konturen av kroppen hennes gjennom den, og hvis nå denne personen er Cate Blanchett… men hva ville vel ikke fungert da, egentlig?
Den bitre noten av ferskenstein blir etter hvert litt støyende, noe som i og for seg helt OK, hvis du er typen som uansett ikke aner hvor mange fot yachten din er – rett og slett fordi den er noe som bare ER – man gidder jo ikke gå rundt og vite hvor høy en champagneflaske er heller, sånn på millimeteren?
“Monaco dependent
Smell bent
Nese: Brent Leonesio
Parfyme Olje · 8 ml · kr 110
smellbent.com
Noter: Appelsinblomst, grønne aldehyder, appelsinolje, opopanax”
Monaco dependent – Sexy slumming på rivieraen
«so I must leave, I’ll have to go
to Las Vegas or Monaco
and win a fortune in a game
my life will never be the same»
—Benny Andersson, Björn Ulvaeus
Her er en parfyme som lukter både skatteflyktning og arbeidsimmigrant. På den ene siden minner den om den nyvaskede lukten som henger etter de somaliske damenes fotside og alltid plettfrie abayaer. På den andre siden lukter den som en solkrem som har ligget og putret hele dagen i solsteiken – du vet, når den er så varmer at den spruter ut over bikinien når du spretter av korken.
Brent Leonesio er mannen bak indiemerket Smell Bent. Med titler som «Hungry, hungry, hippies!», «Lobster cellphone», «The spray tan incident og «Fuzzy teacup» er han en befriende stemme i en bransje hvor det ellers er nokså langt mellom de gode vitsene. Det blir ikke mindre morsomt av at parfymene hans er så demokratisk priset. Enten du har tapt stort på casinoet eller jobber som stuepike på hotellet, trenger du ikke bla opp mer enn en hundrings for 8 ml parfymeolje. Mer multikulti enn dette blir det ikke.