Imperiet Slår Tilbake

Imperiet Slår Tilbake

Om litterære referanser og olfaktorisk stormannsgalskap.

Når parfymehusene leter etter nye navn til sine parfymer, tråles verdenskartene som om det skulle dreid seg om jakten på den forsvunne diamant – for den assosiative kraften som ligger i et navn er gull verdt. Smak på Timbuktu, Ouarzazate, Mysore, eller Zanzibar – rene drivhus for fantasien. Det samme gjelder byer som Paris, Roma og New York. De hvite flekkene på kartet har blitt færre, og det har gjort at mindre opplagte destinasjoner som Kyoto og Avignon, til og med Dallas, har fått sine egne parfymer.

Korsikanske Marc-Antoine Corticchiato som står bak Parfum d’Empire, har tatt skrittet videre fra steder du kan reise til, og dedikerer sine parfymer til noe så uhåndgripelig stort som hele imperier. Aleksander den stores makedonske rike har fått sin hyllest med Iskander, mens Osmanthus Inderdite er en hommage til det keiserlige Kina. Stormannsgalskap ligger åpenbart lett for korsikanere, for sannelig har ikke sambygdingen Napoleon Bonaparte fått sin egen duftsalutt i form av Eau de Gloire.

Ambre Russe
Parfum d’Empire
Nese: Marc-Antoine Corticchiato
EdP · 50 ml · € 66

Noter:
Topp: Kongepjolter (vodka, champagne)
Hjerte: Te, ambra, kanel, koriander, spisskummen
Bunn: Røkelse, lær, vanilje

Corticchiatos parfymer viser en forkjærlighet for imperier innhyllet i historisk sus. At de først og fremst er romantiske fortolkninger, er i og for seg en skvær sak – for hvor godt lukter et imperium egentlig? Mest sannsynlig blod, svette, krutt og tårer, og det er nok ikke alt som er like comme il faut heller. Selv om resultatet sikkert ville blitt interessant, er det kanskje greit at han har latt «Det tredje rike» ligge.

Mangelen på empiri blir påtakelig når en skal vurdere disse parfymene. Siden prosjektet er så litterært, tenker jeg at de godt kan måles mot litterære referanser. Et eksempel: Ambre Russe skal være inspirert av tsartidens Russland. Nå har jeg aldri vært i Russland, men jeg har lest tegneserieversjonen av Tsarens kurér inngående. Favoritten er allikevel tegneserien Corto Maltese i Sibir av Hugo Pratt:

Året er 1919, den russiske revolusjon nærmer seg slutten og opportunistiske militære ledere og lykkejegere fisker fritt i rørt vann. Historien tar oss med ombord på et pansret tog lastet med tsarfamiliens gullskatt. På den ville ferden mot Mandsjuria møter vi et broket persongalleri bestående av en blendende vakker hertuginne, en karismatisk sadist av en kosakk, og diverse medlemmer av hemmelige kinesiske selskap som ikke har annet til felles enn appetitten på gull. Det er via dette sidesporet at vi kommer til flaskens innhold. Ambre Russe er virkelig alt dette. Toppnotene er som et spritdunstende kyss fra en adelsdame som nettopp har bøttet nedpå en flaske vodka. Det oser søt tobakk og kruttsterk te som lukter som den har blitt brygget i ridestøvler. Lokomotivets brennende hjerte er den glødende ambraen – en fusjonsmotor av vestlig dekadanse og orientalsk mystikk som driver hele maskineriet gjennom isødet. Dette er Ambre Russes skjønnhet, den er som et monument over et døende imperium – faktisk en hel tidsepoke.

Hvis Ambre Russe er et olfaktorisk testamente over tsartiden, hva skjedde etterpå, da jernteppet senket seg? Jeg spør en som har førstehåndskjennskap til landet: «Lukten av Russland?» svarer Marit Christensen, NRKs Moskva-korrespondent gjennom flere år, «Før – under sovjettiden – luktet det en blanding av kjøttkaker, klor og sæd. Nå lukter det svidd!» og utdyper: «Både direkte og i overført betydning: En blanding av forurensing og folk med dårlig tid! På russisk: “Pakhnet gorelym”».

NB: Har du lyst til å prøve en parfyme som ikke er like insisterende, kan Cuir de Ottoman anbefales. Denne er riktignok uten fyllekalaset og de dansende kosakkene som følger med Ambre Russe, men tettere på skinn kommer du ikke uten å gå med semskede hansker.

Fakta: Ambra. Siden antikken har ambra (el. amber gris) vært et av de mest ettertraktede duftemnene fra dyreriket. Ambra har tilnærmet ubegrenset holdbarhet og forsegler (fikserer ) flyktigere duftnoter slik at de varer lengre. Den sensuelle lukten kan minne  om søt tobakk og solvarm hud – mindre «svett» enn musk og civet. Rent teknisk er ambra en gulpebolle fra spermasetthvalen. Disse flyter opp til havets overflate hvor de kan drive rundt i flere år (jo lenger, jo bedre) før de til slutt skylles opp på en strand. Pga. det noe uforutsigbare råvaretilfanget (…) og en snittpris på minst 100.000 kr for en klump på 1 kg, er ekte ambra i all hovedsak erstattet av syntetiske substitutter.