The Grand Budapest Hotel
Glemte du L’Air de Panache? Jeg kan ikke tro det. Hvordan kunne du? Jeg har sittet i fengsel, Zero! Skjønner du hvor nedverdigende dette er? Jeg lukter.
– M. Gustave (The Grand Budapest Hotel)
Gutten med kaleidoskopet. Når man ser Wes Andersons filmer blir man slått av regissørens infantile fascinasjon for ting – infantil i den forstand at det ikke virker som om det er noen avstand mellom denne verdenen og kosmoset gjenstanden representerer. Når du er barn er ikke en stein som glitrer kråkesølv, men knallhard valuta, og en Spiderman-drakt er ikke et kostyme, men noe som gir deg superkrefter. Når Anderson retter kameraet mot speiderutstyret i Moonrise Kingdom, Adidas-sneakersene til mannskapet på skipet Belafonte i The Life Aquatic with Steve Zissou, eller utklipp fra gamle nummer av National Geographic, er det som om skuespillernes oppgave er å sufflere scenografien og få disse rekvisittene i tale.
“L’Air de Panache
Nose, for 20th Century Fox
Nese: Mark Buxton
Lansert: 2014
Eau de Cologne · 100 ml · Pris: Ikke for salg
Noter: Basilikum, bergamott, mandarin, petitgrain, grønt eple, sambac sjasmin, rose, ambra, bevergjel (castoreum), sedertre, eikmose, musk, patsjuli.”
Wes Anderson er gutten med kaleidoskopet som forhekset betrakter hvordan lekene fordreies og speiles i uendelige lag av mening ved hver ny vridning i dreieboken – og det skal den egenrådige texaneren ha, han makter å gjøre disse tingene fornøyelige å se på, enda det forblir obskurt hva han mener med dem, og at karakterene hans er minneverdige enda de er papirdukker. Derfor føles det som en naturlig konsekvens at en av rekvisittene fra hans nyeste film The Grand Budapest Hotel, nå har blitt til et virkelig produkt: Eau de colognen L’Air de Panache. Skjønt virkelig og virkelig – den kan fortsatt ikke kjøpes i butikk.
Lukten av et dukkehjem. I filmen som utspiller seg i det modelljernbanelignende alpelandet Zubrowka, møter vi hovedrollen, den ærgjerrige Gustave H, concierge ved det luksuriøse høyfjellshotellet og kurbadet The Grand Budapest Hotel. I Ralph Fiennes’ fløyelsmyke tolkning er han en representant for en forgangen æra, selv om han ikke forstår det selv. Og – den mest liberalt parfymerte mannen jeg noen gang hadde møtt, slik Mr. Moustafa, hans læregutt, uttrykker det. Når han ikke er opptatt med å styre hotellet med petimeteraktig presisjon, gjør han sitt ytterste for å tilfredsstille behovene til de aldrende overklassedamene som frekventerer hotellet, deriblant det 84 år gamle skrukketrollet Madame C.V. Desgoffe und Taxis, spilt av Tilda Swinton.
– Vi fikk ingen brief, forteller Mark Buxton parfymør og grunnlegger av parfymeboutiquen Nose i Paris. Via filmselskapet 20th Century Fox fikk han oppdraget med å tolke Gustave H’s favorittparfyme, og hadde bare traileren og navnet, L’Air de Panache, å gå etter.
– Så hva kunne vi gjøre? Basert på fargene, tidsepoken, flasken og navnet, bestemte vi oss raskt for å lage en eau de cologne. Ringreven Mark Buxton har blant annet jobbet for LVMH, Coty og L’Oréal står også bak Comme des Garçons 2, som regnes som en modernistisk milepæl i parfymesammenheng. L’Air de Panache er til dags dato hans mest tilbakeskuende parfyme. Filmen er satt til mellomkrigstiden, og for Buxton var det viktig å lage noe som korresponderte med perioden.
– Klassisk, fyldig, veldig naturlig og drøy. Nostalgi var viktig for meg, samtidig som den måtte ha en moderne og fargerik touch, akkurat som filmen! Han legger til at maleriet “Boy with apple” spiller en viktig rolle i filmen:
– Jeg la inn et hint av eple og aldehyder i i toppnoten, dette gir duften en moderne vri.
Esken til L’Air de Panache kunne kommet rett fra Andersons rekvisittlager og flasken er forsynt med en sånn fin gammeldags ball til å klemme på. Basert på M. Gustaves dandyaktige framtoning, hans ustoppelige appetitt på åtti år gamle blondiner, og ikke minst det faktum at det i filmen står «pure musk» under navnet på flaskene, forestilte jeg meg mye vaniljesaus toppet med lavendel og mye baller i bunnen. Det står også animalske komponenter oppført i innholdslisten, og i et intervju med The New York Observer spøker Wes Anderson med at L’Air de Panache inneholder «noe som er tatt fra de erogene sonene til sjeldne dyr». Han siktet nok til castoreumet, eller bevergjelet, et sekret hentet fra en kjertel som sitter ved beverens kjønnsorganer. Jeg kan ikke lukte det, men går ut i fra ingrediensen fungerer som fiksativ for å holde toppnotene på plass. I denne friske colognen er det den fettete, nesten terpentinaktige sitrusnoten av bergamott og petitgrain som dominerer, noe som leder tankene på håndlagde såper, samtidig som den er nydelig fortøyd i melangen av runde blomster og tørre trenoter.
– I små nisjeprosjekter som dette, er ikke pris noe tema, sier Buxton entusastisk.
– Det er derfor den er full av dyre, naturlige ingredienser som rose, sambac sjasmin, neroli, bergamott og eikmose. Det merkes; L’Air de Panache er noe av det mest abstinensfremkallende jeg har prøvd på lenge. Selv om den ikke er en duft jeg assosierer med storforbrukere av parfyme (og kanskje nettopp derfor) gir den meg en ubendig lyst til å dusje meg flere ganger om dagen. Det slår meg at selv om jeg hadde ventet noe annet, har jeg helt uten å ville det selv blitt en del av Andersons selvrefererende univers i det jeg strekker ut hånden for en ny dose Panache. Jeg har selv blitt en M. Gustave.
La Petit Mort. Dette er ikke første gangen Wes Anderson har brukt parfyme som en sentral rekvisitt. I The Darjeeling Limited fra 2007, figurerer den fiktive parfymen Voltaire #6, La Petit Mort i en rekke scener. Blant annet på omslaget til Jack Whitmans (Jason Schwartzman) bok «The invisble ink, and other stories».
Jeg spør Mark Buxton hva han ville gjort om han skulle gjenskape den.
– For å sette meg selv i denne filmen (noe jeg tror er tilstrekkelig), ville jeg gått for sensuelle treslag som sandeltre, mengder av sjasmin og davanaolje, og toppe det hele med allehånde, nellik, pepper og gurkemeie – hot, hot, hot!
Prada. I fjor skjøt Anderson en serie kortfilmer for Pradas Candy L’Eau, med Léa Seydoux i hovedrollen. Wes Anderson – en parfyme-sampler. Noen forslag til olfaktorisk akkompagnement om du skal se en Anderson-film:
Rushmore (1998)
Procter & Gamble: Old Spice.
The Royal Tenenbaums (2001)
Etat Libre d`Orange: Jasmin et Cigarette. Chanel: Cristalle. Aramis: Aramis.
The Life Aquatic with Steve Zissou (2004)
Heeley: Sel Marin. Hermès: Epice Marine. Martin Margiela: Beach Walk.
The Darjeeling Limited (2007)
Serge Lutens: El attarine, og Santal de Mysore. Neela Vermeire Créations: Bombay Bling.
Fantastic Mr. Fox (2009)
Penhaligon’s: Blenheim Bouquet, og English Fern. Creed: Green Irish Tweed.
Moonrise Kingdom (2012)
Caswell Massey: Jockey Club. Prada: Prada Candy L’Eau.
The Grand Budapest Hotel (2014)
Penhaligon’s: Hammam Bouquet. Caron: Pour Un Homme de Caron. Guerlain: Mouchoir de Monsieur.
Foto: 20th Century Fox